Denne naten kom Jomfruen sammen med erkeengelen Gabriel. Hva vår Herre sa gjelder bare min person. I dag snakket Hun som en kjærlig og oppdragende mor til meg på en spesiell måte, hjalp og rådgav meg i min åndelige vei. Hvor tålmodig vår Frue er og en sann Mor! Jeg har mye å takke henne for at hun har brukt så mye tid med meg i dette arbeidet hennes. Jeg er ingenting. Jeg har bare mine feil og synder. Hvem kan forstå denne morsomhet hennar? Erkeengelen Gabriel sa følgende budskap etter guddommelig ordre:
Når Gud snakker, ønsker han å bli hørt. Vær lydige og lyss på det Gud sier!
Den 29.03.2009
Denne naten omsluttet vår Frue oss med sitt beskyttende skjort. Jeg forsto under åpenbaringen at vår Frues skjort er hellig fordi den omgir hennes ubesmittede kropp. Hun er full av nåde, fordi hun er full av Den Hellige Ånd, gjennom dette er hun hellig og alt som berøres av henne blir viet ved hennar tilstedeværelse, fordi Gud er forent med henne og hun er forent med Gud i dyp kjærlighet. Derfor sa Jomfruen oss i budskapet at Hun også gir oss så mange nåder og velsignelser fra himmelen med sitt skjort.
Fred være med dere!
Kære barn, Skaperen av himmel og jord kaller deg til omvendelse. Han, Fredens Herre, ber deg om din ubetingede og totale overgivelse til ham. Elsk Gud, småbarn. Han elskar dere og
Han elskar dere og med sin kjærlighet ønsker han å tenne dere opp. Vær i stand til å leve kjærlighet i familiene dine slik at de kan fortjene frelse.
Gud elsker familier. Gud elskar familiene dine og vil ha dem en dag i himmelen. Jeg elsker dem, og denne natten omslutter jeg dem med mitt skjort, gir dem så mange nåder og mange velsignelser fra himmelen, fordi mitt skjort er hellig. Jeg velsigner dere alle: i Navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Amen!
I dagene som fulgte, dukket vår Frue ikke alltid opp. Jeg forsto at hun lærte meg også å ofre dette offeret til Gud for omvendelsen av syndere. Jeg forsto også at jeg aldri skal klamre meg fast på denne gave. Dette er en nåde som Gud gir meg gjennom Jomfruen. Han lærer meg mer og mer, nemlig å bruke denne gaven for min åndelige vekst og den til alle de som søker å lyssne til og leve Jomfruens budskap.
Mange forstår ikke dette, selv om de er fortrolige spredt over hele verden. Gud vil at dem som har mottatt en gave slik denne skal innse at det viktigste er å leve etter budskapet, å forbinde seg med ham i hans kjærlighet mer og mer og i kjærligheten for den hellige kirke sin, ved å sette et godt eksempel på troens liv, av bønn, av overgivelse.
St. Paul lærte oss i det første brev til korinterne 12:27-31: "Nå er dere Kristi legeme og medlemmer hver for seg. Og dem som Gud har satt inn i kirken, først apostler; deretter profeter; tredje lærer... Derpå kommer gaver av underverk, helbredelser, hjelp, ledelse, og den å tale forskjellige språk. Striv etter de høyere gaver." ...og videre forteller han oss i 1 Kor 13:8-10: "Kjærlighet vil aldri opphøre. Men profetier skal forsvinne; tunger skal tauses; kunnskap skal også forsvinne. For vår kunnskap er delvis, og delvis er vårt profeti. Men når det fullkomne kommer, så blir det som er delvis borttatt."
St. Paul lærte alle dem som kaller seg fortrolige ikke å holde fast i sine gaver, fordi alt vil opphøre, men kun kjærlighet vil bli igjen. En fortrodd kan ikke ta tak i sin gave og tro at han er bedre enn alle de andre. Og jeg sier enda mer, en fortrodd kan ikke ønske å være mer enn dem som Gud har valgt og satt på førsteplassen, for St. Paul forklarer oss tydelig at hvert medlem av legemet står på sin egen plass der Gud har satt det. Vi må forstå dette: hvor Gud har satt dem. Hvis en fortrodd ikke er på førsteplass, fordi bare apostlene, det vil si Guds tjenere, paven, kardinalene, biskopene og prestene tilhører den, så hvorfor ønsker han da å være der han ikke burde være? Det er andreplassen som er reservert for profetene, sier St. Paul oss, ikke førsteplass. Og slik fortsetter plasseringen av dem som hevder å ha forskjellige gaver han nevner i sitt brev.
Derfor kan ikke en fortrolig ønske å være en salvet av Gud eller ta hans plass, hvis Gud ikke har kalt og salvet ham til dette embedet gjennom sin Hellige Kirke for å inneha førsteplassen, men må være på sin rettmessige plass, den andre. Og han lærer oss videre at vi bør strebe etter de høyeste gaver i snakken om kjærlighet: sann gave og sant middel til helligelse for mange, som aldri vil opphøre og som er det største av alt.
De som elsker kjender Gud slik han er. All åndelig vekst skjer i enhet med Guds guddommelige kjærlighet. Denne kjærligheten vil rense oss mer og mer i sine hellige flammer som brenner på våre sjeler, lære oss å leve slik St. Paul forteller oss i 1Cor13:4-7: "Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er vennlig. Den er ikke misunnelig. Kjærligheten er ikke høyfylt. Den er ikke høytidelig. Og den er heller ikke skandaløs. Den søker ikke sine egne interesser, den blir ikke sint, den holder ingen grusomhet. Den gleda seg ikke over urettferdighet, men gleda seg over sannheten. Den unnskylder alt, tror alt, håper alt, tåler alt." Her er hvordan vi kan måle vår enhet med Gud og vår personlige helligelse forent med Ham, om vi virkelig lever dette som St. Paul forteller oss i hans brev til korinterne.