Melder til Marcos Tadeu Teixeira i Jacareí SP, Brasil

fredag 1. april 1994

Langfredag

Mine kjære barn, i dag kommer jeg for å avsløre 'havet av lidelse' som Min Søn lidd for KJÆRLIGHET til dere.

Min sønn, skriv ned alt det jeg avslører deg. Kjenn med Meg den Ytre Angsten i Hjertet til Jesus i Hans Lidelse.

Angre på dine synder. Gå tilbake til GUD og si menneskeheten å gjøre det samme".

Åpenbaring av Hemmelig Lidelse

Om Vår Herre Jesus Kristus i Hans Lidelse

(Marcos): (Jeg så Jomfruen åpne et 'stort vindu', som en filmskjerm. Jeg så en mørk natt og Herren gikk gjennom et sted fullt av trær. Han krysset det og gikk inn i et stort hus. Han steg opp en trapp.

Jesus bar en hvit tunika, en blå kappe. Hans blå øyne skinnet. Skjegget hans var lite og velstelt. Håret hans var like mørkt som Jomfruens. Hens høyde var omtrent 5 fot. De Tolv Apostlene var med ham.

De begynte å rydde opp i det store rommet. De la et stort hvitt håndkle på en bord. Tre av apostlene satte krus på bordet. De bragte brød. En apostol, den yngste, fylte vin i en kopp.

Underveis hadde de stridd om hverandre om hvem som skulle være viktigst i Jesu Rike. Herre Jesus tok et fat nær bordet, fylte det med vann og begynte å vaske disiplenes føtter. Den første var Bartolomeus.

Når han nådde Judas' føtter, som var nest siste, syntes han å være en anelse 'sørgelig'. Han gikk for å vaske Peters føtter, og han nektet. Jesus sa til ham at hvis han ikke lot seg vaske føttene sine, skulle han ikke ha del med Ham. Så ba Peter Jesus om å vaske ikke bare hans føtter, men også hodet og hendene hans.

Jesus visste hvem som skulle forråde ham, så Han sa at ikke alle var rene. Jesus begynte å tale:)

(Vår Herre Jesus Kristus)"-Den som vil være størst, la han bli minst av alle. Den som vil være herre, la han bli tjenere for alle. For meg er den minste alltid største".

Alle skamte seg over sin høyfart. Jesus ble sørgeligere fra da av. Han sa at Han lengtet etter det Måltidet fordi Han ikke skulle spise det mer på jorden.

Jomfruen fortsatte å vise meg. Jesus tok en stor brødskive. Han så opp mot himmelen og sa ordene som alltid var hellige:

(Vor Herre Jesus Kristus)"-Ta og spis, dette er Min Legeme. Ta og drikk, dette er Mitt Blod, Blodet i den nye og evige Pakt, som blir utøst for dere".

Deretter talte han ord om trøst og håp som finnes i Johannes' evangelium. Han sa at en av apostlene skulle forråde ham. Alle, forbauset, begynte å undre seg hvem det var.

Siden John var nærmest Jesus, spørte Peter han om å spørre hvem det var med et hodeknip.

John spurte, og Jesus svarte at det skulle være den som la hånden sin på fatet sammen med HIM. Når Jesus tok Hånden Sin, la Judas hånden sin på fatet sammen med Jesus, og alle ble forvirret.

Jesus sa til ham å gjøre det han måtte gjøre umiddelbart. Han løp ut. Han hatet Satan. Han gikk til de øverste blant fariseerne, som prøvde å få tak i Jesus.

I Overstuen bad Jesus sine følgere om å stole på ham. De husket tingene fra Nattverd. Jesus bedte også i hjertets stilhet for Kirken, som skulle fortsette å gjenopplive Hans Offer for alle århundrene til Han kom igjen. Apostlene forsto ikke hvorfor Judas gikk.

De dro alle ut av huset. Jesus begynte å gå ned gjennom et mørkt dalføre fullt av trær. Han gikk inn i Oljeberget. Apostlene ble ved inngangen til Hagen. Jesus gikk inn med dem som var nærmest ham. Han forlot dem og ba dem om å be mye. Han forlot dem og bad dem om å be mye:

(Vor Herre Jesus Kristus)"-Min Sjel er sorgfull til døden.

Djevelen fristet Ham så han skulle være feig og forlate GUDS plan. Jesus så menneskeheten, den utallige mengde sjelene som ville dømme seg selv, uansett Offeret av DIN Liv. Han så Hjertet til Hans Hellige Mor gjennomboret av sorg.

Jeg så Vår Frue i Hendes hus, advarte av en engel at Hendes Sønn var i Agoni, og at Hans Smertefulle Lidelse begynte. GUD ba henne om å bli hele natten i bønn, samarbeide i intim union med Jesus. Agonien hun kjente fra den øyeblikket sammen med Ham var dødelig. Jesus og Vår Frue ble plaget av forferdelig smerte.

Jeg så Jesus lete etter apostlene. De sov. Jesus så trist og beklagde seg over at de ikke bad. Han sa til dem:

(Vår Herre Jesus Kristus)"-Kan dere ikke be og vake med meg i bare en time? Utanfor bønnen, hva 'styrke' vil dere da ha? Vak og bed, for at dere ikke faller i fristelse".

Du var borte igjen. Han kastet seg ned på en stor, isete stein. Han bad og ba den Evige FAR om å ta bort det 'begeret'...om han kunne. Men ikke hvis Hans vilje skulle skje. Din ANGST var så intens at Du ikke kunne reise deg fra jorden.

For andre gang søkte Han trøsten hos disiplene, men fant dem i en enda dypere sove. Han returnerte til samme sted og fortsatte å be. Din SVEITT begynte å bli rød, med dråper av blod som flekket ansiktet Ditt. Klærne Dine ble også flekket med blod. Han tilbrakte mye tid i den Grusomme ANGSTEN. Sveitten forsvant, tørket Ham ut, og jeg så ikke lengre sporene av blodet.

Du søkte trøst hos disiplene. Det vekket dem opp. De gikk til hageporten. Judas ankom med en stor gruppe væpnede menn for å arrestere vår Herre Jesus Kristus. Judas kysset ham på ansiktet.

Jesus spørte dem umiddelbart hvem de kom etter. Jesus svarte, "Han var den som kom. De falt til jorden fordi makten invaderte stedet. Så lå de alle prostrate i en stund, unntatt disiplene, som forble stående.

De sto opp fortsatt støtende, og Jesus spørte dem igjen hvem de kom etter. De svarte igjen, "Vi leter etter Jesus fra Nasaret." Han sa til dem at det var HAN selv, så la de andre gå.

Peter skar av en av ørene deres, og vår Herre helbredet den, og befalte Peter å holde sverdet i sliren sin. Han gjorde dette med Myndighet, advarte ham om at hvem som levde ved sverd ville dø for det. Han påminnet ham om DIN MAKT og TILSTAND, sier:

(Vår Herre Jesus Kristus)"-Tror du ikke at jeg kan kalle min FAR, og HAN umiddelbart sender meg mer enn tolv legioner engler?

Men hvordan skulle Skriftene oppfylles, ifølge hvilke dette måtte skje? Burde jeg ikke drikke av begeret som min FAR gir meg å drikke?

De bandt brutalt Jesu hender. Apostlene flyktet i frykt og skjulte seg bak buskene i hagerne. John og Peter fulgte ham fra avstand. En ung mann ved navn Marcos, innviklet i et lærred, ble tatt mens han fulgte Jesus, men klarte å rømme.

Han fikk slått og sparket for at han skulle gå raskere. De sa:

(Soldater og fariseerne) "Komm, konge av jødene! Hvor er dine riddere nå til å lede deg?"

Jesus snublet mange ganger fordi han ble trukket av tauene i hendene sine. Deretter fikk han spark og ble trampet på, og steiner kastet etter ham. Jesus hørt alt i taushet. Han klagde aldri selv om han ble skjellsord.

De gikk opp mange trapper. De ankom Annas' palass. Han spørte dem, men Jesus var stille. Scenen med slåsset av Annas' tjener fant sted og de begynte å banke ham, rasende over Jesu taushet. Annas sa til ham:

(Høyprest Annas) "-Endelig, falsk konge av jødene, har du falt i mine hender!

De dro oss inn på palasset til Caiaphas og de jødiske lederne. De spørte Oss. Caiaphases øyne glødet av intens hat. Han fremkalte flere falske vitner. Jesus var stille og lytter til alt. Caiaphas spurte ham om han var Guds SØN. Jesus sa til ham:

(Vår Herre Jesus Kristus) "-Du sier det! En dag skal du se Meg sitte på Faderens høyre hånd, komme på himmelens skyer".

(Caiaphas) "-Kjetter!"

...Caiaphas ropte og rev klærne sine og uttalte dødsdommen. Alle ropte at han var en dødssynder. De fikk ham ført til Pilatus, men siden det allerede var sent på dagen, besluttet de å vente til daggry. Noen ropte:

(Folket av fariseerne) "-Du skal dø, falsk konge og Guds SØN! Caiaphas befalte:

(Caiaphas) "-Ta Oss til fengselet!" Caiaphas kastet ham et hvitt klærstykke, og soldatene slått ham, sier de:

(Soldater og fariseere) "- Gjett, Kristus, hvem det var som slo deg?" Fariseerne lete så hardt. De traff ham i ansiktet så mange ganger at skrekken var uoverstigelig. Vår Frue sa da:)

(Vår Frue)"-De tok Ham ned under jorden. I fengselet skjedde torturene en etter annen.

De dro min Søn ned trappene med beina bundet. De kastet Ham inn i en underjordisk hule full av søppel. De tok den ekskrement og satte det til Ham med makt i munnen.

De fortsatte å slå Ham. De bandt Ham fast til en søyle, oppvarmet et metallplater og la det under Hans føtter. O, hvilken uoverstigelig smerte har grepet min Søn! Når de tok den metalliske platen fra Ham, var den fylt med stykker av Kjøtt og Hud fra DINE GUDDOMMELIGE Føtter. (Her avbryter Hun og gråter).

Mine barn, etter denne forferdelige piningen, hvordan kan dere fortsette å synde, til ny lidelse for min Søn?

De grep oss i håret og deretter dro dem inn i fengselet. De piska Ham på gulvet, nå beflekket med stykker av kjøtt og blod. Pauladas, spark og slåsskamper, de ble uavbrutt piska mot Ham.

De la Jesu Hender på den varme platen, trekkende Hud fra Hans Hender. De bandt Han hodeførst ned på en stang, merket Ham med oppvarmte jernspisser.

De satte Oss på en stol med spisse negler som trengte seg inn i DITT GUDDOMMELIGE Legeme. De stukk DITT GUDDOMMELIGE Legeme med spydspisser.

Min Søn ble ugenkjennelig. Det menneskelige utseendet hadde forsvunnet.

De kastet Oss i en celle i halvannen time. Disse cellene var svært mørke, og Jesus ble stukt av angst til de førte Ham til Pilatus. Så snart Han kunne se veien, fikk Han så mange spark.

Pilatus var ikke glad for å bli forstyrret av jødene. Pilatus så på min Søn, full av spytt, blod, lilla flekker overalt på Hans Allerhelligste Legeme.

Jødene begynte å anklage Ham urettferdig. Pilatus ville ikke bli involvert. Han beordret dem til å dømme Ham selv, men de ønsket at Han skulle dømmes til død.

Pilatus sendte ham til Herodes da han fikk vite at Jesus var en galileer. De skjøv på Ham med ekstrem brutalitet. Pilatus visste at Min Søn var uskyldig, så i sitt samvittighet ville han ikke engang røre ved Jesus.

Herodes spørte derimot Ham om mange ting. Jesus svarte ham ikke fordi han var en uærlig mann.

Herodes kastet et hvitt tøystykke på ham, spyde i ansiktet hans og sendte ham tilbake til Pilatus igjen. Folkene skrek at han skulle dømmes om kostnaden som helst. Pilatus insisterte:

(Pontius Pilate) "Skal jeg da kryssfeste eders konge? De skrek at de ikke hadde noen annen konge enn Cæsar.

Pilatus lot Barabbas, en farlig tyv, bringes inn og plasserte ham ved siden av Min Søn. Pilatus fortalte folkene å velge hvilken av de to han skulle slippe løs. De valgte Barabbas. Pilatus beordret dem til å piske Min Søn.

De bandt Ham fast i en stor søyle med hendene opp. De rev klærne hans, og pisket ham nådeløst. Med hver slags, skjelv Jesus, og ble plaget av uovertruffen smerte. Stykker av kjøtt og blod fløy over henrettelsesmennene.

De lot Ham løs fra ryggen, og falt ned i 'bassenget' av Blod som dannet seg på føttene hans, som om Han var en 'utryddet orm'. Se, Mine barn, hver sår, hvert Sår. Elsk dette Blodet, som var 'prisen' for eders frelse!

Mine barn, Jesus lidd all dette på grunn av syndene av urenhet, pornografi. (pause)

Vær rene! Vær som liljer, upåklagelige og flekkfrie! Imitér renheten til Jesus. Se hvordan han lidd så mye i sin Usmudde Kjøtt!

De kastet Ham sittende på en stein full av spisse nagler, som festet seg til beina hans og Legemene til Herren. Hva for uovertruffen smerte!

En soldat flettet en 'tornkrone' og plasserte den på Jesu Hod med all sin kraft. Beina hans ble trukket av naglene.

Hans tunge ble truffet av nagler og torner fra 'kronen'. De pisket også Ham med greiner av torner.

Omvend! Angr på eders synder!"

(Notis - Marcos): (Hvor lenge denne Åpenbaringen varte, vet jeg ikke, kanskje om lag 30 minutter og det skjedde klokken 19:00. Når slike ting skjer med meg, er oppfatningen av tid og rom ikke den samme, jeg kan ikke si sikkert, bare at mens Vårt Frue snakket, utviklet scenene seg foran meg på denne 'store skjermen' som Vårt Frue åpnet)

Kilder:

➥ MensageiraDaPaz.org

➥ www.AvisosDoCeu.com.br

Teksten på dette nettstedet er oversatt automatisk. Beklager eventuelle feil og se den engelske oversettelsen.