onsdag 12. september 2012

Festdagen for Marias navn og Soningsnatt.

Gudmoren taler etter den hellige tridentinske ofremsse ifølge Pius V i huskirken i Göttingen gjennom hennes instrument og datter Anne.

I navnet til Faderen, Sønnen og den Hellige Ånd Amen. Igjen samlet mange engler seg i huskirken. De var særlig gruppert rundt Maria-alteret, fordi i dag er festdagen for Den saligede Mors navn. Ofrealtaret var lysende opplyst. Englene tilbød æren til den Salige Mor igjen og igjen.

Vår Frue vil tale på festen for hennes navn: Jeg, deres himmelske mor, taler i dag gjennom mitt villig, lydig og ydmyk instrument og datter Anne om min navnsfest til alle dere, mine elskede barn av Maria.

Som dere vet, mine elskede barn, har noe blitt endret. I bønnen for Lady of All Nations står det: Den som en gang var Mary. Jeg var engang Mary, men så gjennom erkeengelens hilsen og mottakelsen av Jesus ved den Hellige Ånd ble jeg Guds mor. I meg ble Jesus Kristus menneske ved den Hellige Ånd. Guddommen og mennesket forente seg i min skjøt. Som følge av dette ble jeg ikke lenger kalt Mary, men Guds Mor eller Vår Frue.

Jeg elsket mitt barn i min livmor og dyrket det. Jeg ønsker også at alle de andre fortsatt skal dyrke dette barnet Jesus i dag, fordi han lengter etter det. Hellighet begynte med befruktning ved den Hellige Ånd, da Jesus ble menneske i meg.

Han selv hadde bestemt seg for å bli menneske for å frelse mennesket. Guds kjærlighet kom over mennesket. Hva en stor hendelse at Jesus Kristus, Guds Sønn, ønsket å bli menneske!

Og hvordan står det i dag på disse ofrealtarene? Der blir hans korsofring fornyet slik at mennesket kan frelses. Men mennesket avviser fortsatt Guds Sønn, nemlig denne hellige ofremsse i den tridentinske riten ifølge Pius V. Selv om det ble kanonisert og ingen jot ikke var tillat å endres, ble det endret. Det er svært sørgelig at prestene ikke lyder den store treenige Gud, Himmlens Fader, og ikke vil fullbyrde hans plan. Dette betyr at de ikke elsker ham. Men han krever deres kjærlighet, kjærligheten til presterne sønner. Prestene selv blir oppfordret til å ære den store Gud, tilby ham et passende ofremål i all fromhet og rosse, prise og takke ham.

Gang på gang viser Jesus Kristus, Guds Sønn, sin kjærlighet til menneskeheten. Ga han dem ikke den hellige skriftemålsakramentet? Kan de ikke bli frigjort fra sine synder ved å ta dette skriftemålssakramentet så ofte som mulig? Den hvite drakten av helsende nåde blir lagt på dem. De er fullstendig ren igjen og kan gå rent til offerbordet og motta Ham, Jesus Kristus, Min Sønn, som Jeg elsker over alt annet.

Jeg, den kjære Guds Mor, er med dere hver dag. Jeg elsker deg, og Mit navn skal ikke bli skammefullt. Det bør heller ikke endres. For dem som har valgt meg til sin vernehelgen, vil jeg følge dem på deres vei på en meget spesiell måte. Ham vil jeg lede, og han skal alltid vende seg til meg. Er dette ikke kjærlighet, Mine elskede barn av Maria? Jeg elsker deg, og jeg ønsker å lede dere til Min Sønn, til slutt til den himmelske Faderen. Gang på gang gjentar jeg disse ord fordi det ble gitt meg som Mor Kirken at gi opp dette. Jeg vil lede dere til den himmelske Faderen. Dere skal en dag nå himmelriket og få se evig salighet. Dere må gjøre alt for å få se evig salighet en gang. Dette er deres oppgave her på jorden. Utan denne oppgaven ville deres liv være meningsløst. Dere skal holde denne perlen som skatten i deres hjerte.

Hvorfor legger prestene ikke merke til dette overskredne gaven av den hellige offerhandlingen? Jeg, som mor, er bedrøvet over at man vender ryggen mot Min Sønn ved alteret. Det er modernisme! Man kjenner det ikke fordi man vil tro på Min Sønn Jesus Kristus, fordi man ønsker å vende seg til folket og allerede har akseptert protestantismen. Er dette rettferdig, Mine elskede sønner av prestene? Har dere noen gang spurt dere selv: "Hva gjør jeg ved alteret? Feirer jeg virkelig der den hellige offerhandlingen med all respekt når jeg vender meg til folket og har Min Jesus bak Meg? Ser jeg da på Ham eller ser jeg på folket? Ærer jeg da Ham eller ærer jeg folket?"

Mange troende i dag tror at prestene må gjøre dette fordi deres overhyrder i sine bispedømmer har lært dem å gjøre det. Men de kan ikke si at dette virkelig og sannferdig er den hellige offerhandlingen etter Tridentineriten ifølge Pius V, som er kanonisert, det vil si, det kan ikke endres.

Og dere, Mine sønner av prestene, hvor står dere med deres hellige offerfesten? Blir dere i protestantismen og økumenisme? Dette er ikke sant. Det er ikke det eneste, helgenerne, den sanne, katolske og apostoliske kirken mer. Tror dere ikke på hva som skjedde i Assisi? Bekjente den ypperste hyrden virkelig sin katolsk tro der? Nei! De andre religiøse fellesskapene erklærte sin tro. Den katolske troen var plutselig borte, fordi den ypperste hyrden ikke anerkjente den. Hadde han emblemet i hånden, rosariet, trappen til himmelen? Visste han denne himmelstrapp for de andre religiøse fellesskapene eller gjorde han det hele ikke? Nei! Hans bekjennelse var ikke der og han uttrykte ikke sin kjærlighet til den katolske tro. Brukte han den ikke til å selge Den Katolske Kirken? Er hun fremdeles hva hun burde være nå? Jesus Kristus, Min sønn, stiftet denne ene, hellige, katolsk kirke gjennom sitt blod som fløt fra hans sidelangssår. Han kjøpte dem for dere. Han gav dem til dere. Dette er kjærlighetsflammen fra korset. Dere skal anerkjenne og vitne om denne kjærlighet.

Han, Min sønn, er virkelig tilstede med guddommelighet og menneskehet i den hellige offermessen av ofring. Det er Han selv som, i hendene på prestenes sønner, forvandler seg til sitt hellige kjøtt og blod i Tridentinske offerfesten etter Pius V. Dette er sannheten og i denne sannheten skal dere alle tro, særlig dere, Mine elskede barn av Maria og Dere mine trofaste og Mine elskede pilegrimer nær og fjern i Heroldsbach, som holder denne soningsnatten idag. Takk for deres eksistens og for deres soning og ofring for prestene. Det vil også gjøre dere godt. Din himmelske mor ønsker å takke deg igjen og igjen, særlig pilegrimene i Heroldsbach.

Du er her i din hjemmekirke og du soner så mye som du kan. Det er ikke mulig for deg, min lille en, idag, men du finner det vanskelig å ikke kunne og få lov til å sone. Du bærer ditt lidelse og du bærer den eksemplarisk. Jeg takker dere alle for all deres kjærlighet til din aller kjæreste mor, som alltid er med deg og aldri forsvinner fra deg - ikke en av dere. Jeg vil la deg føle sikkerheten, dere som tror på meg, dere som lar meg forme, elske og omfavne deg. Jeg, Din himmelske Mor, nå velsigner Deg, med alle engler og helgener, med hele Himmelriket, i Treenigheten, i navnet til Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd. Amen.

Lovprisning og være Jesus Kristus velsignet i den salvede sakrament av alter uten ende. Amen.