søndag 24. april 2016

Adorationskapellet

Hei min Jesus, tilstede i den salvede sakramentet på alteret. Det er så bra å være her med Deg i dag. Jeg elsker Deg, min frelser, min venn. Takk, Herre for de mange nådene denne uken. Jeg priser Deg, Herrens Gud! Du er den Allmektige, Skaperen, Vår Fader; den eneste sanne Guden. Pris Deg og takk Deg, for å skape alt som finnes; ut av ingenting. Pris Deg for livet! Pris Deg for min familie og venner. Takk for de signalnådene i uken og for den velsignede oppmuntringen fra mine kjære venner, mine søstre i Kristus som har sendt tekstmelinger med oppmunring, og som har bedt for (navnet er utelatt). Jesus, takk for venner som gir min liv en mengde måter. De går sammen med meg gjennom ørkenen og gir meg kule slurper av vann når jeg føler tørst. De gir meg sine søte smil fra hjertene fullt av kjærlighet, og dette gir meg mer mot til å fortsette reisen. Deres kjærlighet og bønn løfter de tunge kors i mitt liv bare nok til at jeg kan puste. Jeg vet, Herre, at Din kjærlighet blir manifesterte gjennom dem, og at Du ledet våre vennskapets veier å krysse så vi kan gå arm i arm som kamrater, for Du vil ikke at vi skal gå gjennom livet alene.

Herre, jeg er også takknemlig for de mange menneskene som kjenner og elsker (navnet er utelatt). Det er en underbar opplevelse å se og høre fra folk, noen jeg kjennes, men andre jeg ikke kjennes, men som elsker (navnet er utelatt). Din vennlighet og generøsitet overgår alt, Herren Gud. Takk for de kjenneblikkene fra (navnet er utelatt) og for det sjeldne brede smilet han gir forsiktig, så vi vet at det var med vilje og hensikt. Takk for de små, men milepæls tegn på forbedring vi ser.

Åh, min Herre og min Gud, hvem er jeg at Du hører mine bønn gjennom tårefylte øyne og med den stille bønnen som har opptatt mine tanker 24 timer i døgnet, syv dager i uken. Jeg har virkelig blitt en tigger som ikke taler godt om min tillit til Deg. Vær snill å forgi meg når jeg står foran Deg i mine skittene klær og mitt gråtende hjerte, når Du lengter etter at jeg skal smile og stole på Deg. Jeg prøver det, Jesus, og Du er så tålmodig og god. Herre, noen ganger føler jeg meg som om jeg har gått av en fjellklippe, men har grepet tak i noen grener på vei ned og skraper siden av fjellet med én hånd, klamrer etter noe å holde fast i mens min andre hånd holder seg til et brutt gren som snart skal bryte for å fortsette mitt fall mot bakken. Hvorfor, o Herre, føler jeg meg slik når i virkeligheten mine fødder står trygt på Dine skuldre — Du min klippe, mitt solide grunn? Hvorfor, Jesus, er jeg så mangelfull i tillit. Dette er ikke personen jeg vil være. Jeg ville vært en som smiler mot vanskeligheterne. Ikke et spottende, sarkastisk smile, men et kjærlig, nådefullt smile som kommer fra hjertet til den som kjenner sin Jesus, Den med det perfekte, guddommelige, elskelige vilje, har alt under kontroll. Jeg ønsker å være den som oppmuntrer andre og som bringer en fredelig, rolig stillehet til alle i mitt omgangskrets. Jeg ønsker dette Herre så at andre kan motta det Du så generøst strømmer over dem som elsker Deg og likevel, er ikke det hva jeg har vært. Vær snill å forgi meg, Jesus. Du fortjener bedre venner enn denne og jeg er lei. Gi mig hva som helst jeg trenger, hva Du vet at jeg trenger, og ikke hva jeg mener jeg trenger. Jeg vet ikke hva som er best for meg, Jesus men Du gjør det. Herre, hjulp meg å bli en bedre tjener og venn av Deg så at Din kjærlighet kan strømme fritt fra Ditt Hellige Hjerte gjennom mitt lille, sprukne hjerte ut til dem jeg møter, hvis dette er Din kostbare vilje. Jeg elsker Deg og lengter etter å elske Deg mer — og bedre. Hjulp meg, Jesus. Herre, jeg stoler på Deg. Hjulp meg å stole på Deg mer. Takk for gleden av den hellige messe i dag. Takk for å heve, selv delvis, de grå skyene som har omgitt mitt hjerte, min sjel og min sinn de siste månedene.

I dag tror jeg virkelig at jeg så solskinnet og kjente varmen for første gang på uker. Selv om det var der før, ble jeg noenlunde holdt unna det, og Du vet hvordan meget jeg elsker solskinn, Jesus fordi Du skapte sola for å minne oss og lære oss om Deg. Sola gir liv. Utan den ville vi dø. Ingenting som vokser kunne gjøre dette uten de livsgivende strålene fra sola. Du er sola i mitt liv, Jesus, og det vakre solskinnet minner meg sanft om kjærligheten til min Frelser. Nylig har jeg gått rundt som om jeg var i mørket, slentret fremover, men i dag satte Du på brillerne mine øyne og løftet sløret over mig og lot meg ut av dette fengselet for å føle og se sola. Takk for Din sanfte godhet, Herre, og for Ditt omsorgsfulle sinnet. Det imponerer meg når jeg tenker på hvor mye Du egentlig omtar hver eneste av Dine barn og til slutt — Du er Guden over universet, og vi må være som støvkorn på jorden men likevel omsorger Du kjærlig for hvert enkelt av oss. Takk for Din kjærlighet og nåde. Pris vær Jesus, nå og FOR ALLTID!!!

“Velkommen, min lille lam. Du er så velkommen. Da du i går ba den troende bønnen og gav din intensjon til Meg; ga det fullt ut uten noen reservasjoner, overga du din vilje til Meg og til Min Fader. På denne måten ble du fri fra angsten og bekymringen de siste ukene. Du ble frigjort fra din egen vilje som binder Min makt og hindrer de mange nåder Jeg ønsker å strømme ut over deg. Mitt barn, min lille en, du har vært oppmerksom på nådene denne uken. Jeg ser at du også har merket de små, og på visse måter kan disse være de vakreste for Deg, er det ikke?”

Ja, Herre. De små nådene som er små i størrelse men ikke i intensitet, er de jeg vil holde i mitt hjerte lenge fremover. Takk, Jesus!

“Du er så velkommen og likevel gjorde du arbeidet i bønnen til å overgi din vilje, og på denne måten ble nådene Jeg lengtet etter å gi deg tilgjengelige for deg. Fortsett med dette oppgitthet, min datter. Når en kommer til å kjenne og forstå Min kjærlighet, er man mer i stand til å forstå situasjonene rundt Deg og dermed evne å overgi seg selv til Min Vilje. Tillit er avgjørende for denne prosessen. Du lærer dette på en dypere måte, mitt barn.”

Takk, Jesus. Jeg tilliter deg med (navn utelatt) liv og hans helse. Herre, takk for denne tiden med (navn utelatt). Det har vært meget spesielt!

“Du er velkommen, min datter.”

Herre, vær med (navn utelatt) i dag. Gi henne fred til å elske som vil bære henne gjennom. Trøst (navn utelatt). Vær med alle dem som omsørger ham, og med legene mens de prøver å avgjøre hva som er best for hans behandlinger. Den Hellige Ånd gi dem kunnskap og skarpsinn. Opplys deres sinn, hellige engler til å se hva som foregår inne i (navn utelatt) kropp og dypt inn i hans beinmarg og hver celle i hans kropp. Takk for Din omsorg, Jesus den store lege og helbreder. Jeg elsker Deg!

“Og jeg elsker deg min lille en. Fortsett å tillite Min perfekte Vilje. Alt vil bli bra.”

Takk, min Jesus. Takk, St. Padre Pio for å være min spirituelle pappa og for å være med meg. Vær venlig og led mig slik at jeg skal kunne være en god datter av Gud.

Jesus, min gode Hyrde, beskytteren av de svakeste sjelene, er det noe Du vil si til meg? Hva kan jeg gjøre for Deg, Jesus?

“Gå med Meg, barn. Gå med Mig mens Jeg bærer Mitt kors på Mine sårte og slagne skuldre gjennom de fulle gatene hvor Jeg blir hånet, spyttet på og foraktet av alle. Jeg ser deg i folkemengdene, min lille en. Hva sier du til Meg, Min venn?”

Jesus, verdens frelser, min frelser, jeg sier ingenting fordi det ikke finnes ord som kan uttrykke min sorg ved å se Den som elsker oss i eksistens bli spottet, torturert og forfulgt. Travestyen er for mye å bære, men likevel tvinger jeg meg selv til å holde vakt, håpende på bare ett blikk fra deg. Jeg hoper mot all odds at våre øyne en gang skal møtes slik at jeg kan gi deg så mye kjærlighet i et blikk som det er menneskelig mulig. Jeg vil fortsette å gå og veve meg inn og ut av folkemengdene for å holde Deg i synet. Jeg lengter etter å komme nær nok, Jesus, til å tørke Din blodige pann. Å presse et kjølig, vått klut til Dine utslitte øyne og svulmende leper. Jeg lengter etter å vise deg en handling av kjærlighet, men Jesus, Du er i så mye agoni at jeg frykter at selv om Du ser min vei, kan Du ikke se meg. Det er så mye smerte, så uutholdelig smerte. Jeg ser Dine tøvende skritt som bærer for mye vekt for Din sårte, slagne og nå svake kropp. Du har mistet så mye blod, så mye vann at det ikke er menneskelig mulig å klatre opp fjellet som ligger foran Deg. Det er umulig, Jesus, men likevel er Du Gud. Du tvinger deg selv til å fortsette og frelse oss blind, ulydige, skitne sauer. Men vi er de sauene Du elsker og har kommet for å fri, så Du fortsetter, ett smertefullt, blodig skritt av gangen.

Jesus, jeg ser Deg falle og kan ikke bære lyden av knokler som slår mot stein når Du faller på kneene dine. Jeg kan ikke se, Jesus. Jeg kan ikke bære å se hva jeg vet må skje. Dine armer er bundet til korsbjelken og du klarer ikke å fange deg selv da du kaster deg ansiktet først fra knærne dine ut i gaten. Jeg kan ikke se det kostbare ansiktet ditt, ansiktet til Gud som bare har gitt meg, den minste og minst fortjente sauen, blikker av så mye tørt kjærlighet. Jesus, dette vakre ansiktet ditt, kysset utallige ganger av Din hellige og rene mor Maria, faller med en kraft som jeg ikke tror er mulig; uten å forårsake alvorlig hodeskade. Du ligger der i det som virker som en lang tid.

Soldatene er redd for De har allerede dødd men jeg ser frykt, ikke nåde fra dem. Frykten at de har torturert Deg til døde før deres henrettelsesritual kan skje og derfor leter de frantisk rundt etter en sterk mann og trekker ham voldelig ut av sin plass for å hjelpe Deg. De tvinger ham til å hjelpe Deg opp, og han gjør dette fordi han har medlidenhet i sitt hjerte. Ikke fordi han kjenner hvem Du er, men fordi han er en mann full av medlidenhet og det synes som om han foraktet denne behandlingen, siden han må sette pris på livet. Han må respektere liv; alt liv, selv om han ikke er fornøyd med at soldatene velger ham ut fra folkemengden til å få sine hender skitne og blodige, fylles han av menneskelig medlidenhet for Deg. Åh, søt Simon som kommer til Min Herres hjælp. Ett blikk fra Deg, takknemligheten i hans Guds øyne, ukjent for ham siden det er skjult for ham, rører hans hjerte. Den lille glødende kolen av medlidenhet blir en lys flamme av kjærlighet til Deg, selv om han ikke fullstendig forstår dette enda. Du vet, Jesus, fordi Du ser hvert mans hjerte. Du vet alt og ser alt, Jesus. Det var Guds Faders nåde som ledet de onde soldatene til å velge Simon fra Kyrene, og Du vet dette, Jesus, fordi Du og Faderen er ett. Jesus, jeg ser dette og takker for at noen hjelper Deg, men jeg sier fortsatt ingenting. Jeg er ikke nær nok, Jesus, for å nå Deg enda, og likevel har Du ikke sett meg.

Herre, kanskje kan jeg komme nærmere Deg om jeg finner Din Mor, min Mor. Åh, hvor er Du Maria, den hellige Maria? Kanskje kan jeg finne Deg og trøste Ditt barn ved å trøste Deg. Åh, jeg vet dette ikke er mulig; å trøste Deg når Ditt barn, vår Herre, reiser til Golgata for å dø, men likevel, om jeg kan finne Deg i folkemengden så kan vi gå sammen og la Deg lene seg på meg. Der er Du. Jeg ser Deg med Maria Magdalena og St. Johannes. Skal jeg nærme meg Deg? Jeg vet det ikke, men gjør det likevel, for kjærlighet til Jesus. Jeg prøver å være av støtte og trøst, men akkurat da ser Du meg. Våre øyne møtes og Dine er fylt med sorg og angst, men jeg ser så mye kjærlighet. Du ser på mig med tendens og kjærlighet, og det er som om Du trøster meg. Hvordan kan dette være slik, ren Frue? Hvordan kan Det være at Du trøster meg når Din vakre Fredsfyrste er i så mye pin? Du er også i pin, vakkert Gospa, men Du er rolig. Du er fortsatt Dronningen som, i sin torturende angst, fremdeles er vakker og verdig, men likevel tilgjengelig. Du strekker ut Din hånd mot meg som om å si, ‘Komm, la oss gå sammen.’ Du aksepterer meg, en bondekvinne, inn i Ditt kjærlighetsfellesskap. Den elegante, vakre, Himmels og jordens dronning, aksepterer meg. Jeg vet umiddelbart at Du ser mitt hjerte også, og selv om det er flekket og grått, ulikt Ditt som er krystallklart og skinner i solen, ser Du at det elsker Din sønn. For denne grunn er vi søstre i vår sorg og angst. Takk Deg værdige Mor. Jesus, dette er alt. Jeg kan si ingenting og jeg kan ikke engang nå Deg i Ditt tid av nød, pin, Golgata. Jeg er ute av stand til å gjøre noe, Herre. Jeg prøvde, men uten resultat. Tilgi meg, Jesus. Jeg ønsket å gjøre mer, og likevel var jeg ikke i stand til engang å komme nær min vakre En, min Herregud, min Frelser, min venn.

“Min lille en, du var ute av stand til å gjøre noe, men din ønske drev deg fremover og førte deg på veien. Du var og er fortsatt for liten til å overvinne de galne folkemassene, de bevæpnede soldatene, barrikaden de skapte, og likevel prøvde du det. Du ga ikke opp. Jeg kunne ikke høre din stemme gjennom den bråte støyen, men jeg kjente din kjærlighet. Jeg visste om din kjærlighet og tilstedeværelsen din. Det var som en søt sangfugl på et vårmorgen. Den brøt igjennom de sinnefulle, våldelige hånene, og noen ganger sang den sitt stille sange nær mitt øre slik at jeg kunne høre denne sangen fra ditt hjert.”

“Min datter, du ber og sier samme ting til (navn utelatt). Du vet ikke hva du skal gjøre, så du gjør det beste du kan. Du vet ikke om du når ham, men du prøver likevel. Du legger et kjølig klut på hans varme pann. Du oppfrisker den når den blir varm fra hans feberhud. Du tørker ansiktet hans med en annen kjølig klut og klemmer armene hans svært lett for ikke å skade hans sårbare hud som er blå av antikoagulanter og gråtende av hudsprang. Du støtter opp de svømmete armane hans og snur putene slik at den kjølige siden skal berøre huden hans. Du synger myk for ham og trygger han på at du er der og at du elsker ham. Du vet (navn utelatt) gjør samme når de er der, og du prøver å holde denne ubrutte sirkelen av kjærlighet og trøst gående slik at han gjennom styrken i din kjærlighet og familiens kjærlighet kan fortsette å komme seg. Du ville vilje sin kraft inn i kroppen hans om det var menneskelig mulig, men du vet det ikke er, så du lengter etter å gi ham noe. Du ber. Du ber meg om nåde til helbredelse for han. Du ber om trøstnåder. Du ber de hellige og når du ikke er sikker på at jeg hører deg, selv om du tror jeg gjør det, ber du min mor. Du forteller henne hvordan mye du elsker (navn utelatt) og ber hun om å ta dine bønner til hennes sønn, din Jesus. Du gjentar dette dag etter dag, og endelig får du et smil; en blikk som oppmuntrer deg, så du gjentar denne prosessen av kjærlighet igjen og igjen; vetende at det ikke er nok men litar på at det likevel vil være noe.”

“Og jeg ser. Husk, jeg ser alt. Jeg vet alt. Jeg ser, min barn, min lille en, at du er svært liten og trist, ensom og redd siddende ved (navn utelatt) side mens han ligger der sovende og kjemper for livet sitt. Jeg ser din hengivenhet, og den til hvert familiemedlem. Jeg ser alt. Jeg vet alt. Jeg ser hjertene dine som brytes, og jeg slutter mitt med deres. Ja, mine barn — jeg slutter mitt med deres, og sammen slutter vi vår kjærlighet og infuserer den i (navn utelatt). Du kan ikke gjøre dette, men jeg kan for jeg er Gud. Din hengivenhet, din trofasthet (‘den til vårt familie’) rører Guds hjertet, og jeg heller nåder over deg og (navn utelatt), min sønn som har fulgt meg hele livet sitt. Jeg elsker ham. Han er min, og jeg er hans. Min vilje, full av stor kjærlighet og barmhjertighet, er perfekt. Min vilje for (navn utelatt) er perfekt, og den er all kjærlighet. Min vilje kan lites på, og det skal skje. Lit, min barn. Du litar, og nå har du en dyp og varig fred. Gå med (navn utelatt) på denne reisen. Du må fortsette å gå med ham for den som gjør reisen, føler den er svært lang og svært ensom. Bare de som går med han og ber for han tjener til å gi noen trøst i det hele tatt.”

“Min barn, du beskrev Min kvalfull reise til Golgata svært godt. Du beskrev (navn utelatt), selv om bare på en åndelig måte. Du forstår hva Jeg lærer deg, min lille, og selv om du ikke kan forklarer det, så forstår du det i ditt hjerte. Husk at når du gjør noe av kjærlighet til (navn utelatt), gjør du også dette til Meg, din Jesus. Når du legger kjølige kluter på hans pann, trøster du Mig i Min pine. Min barn, dette er svært virkelig og ikke bare et ordspill. Det er en realitet som du vil komme til å forstå fullt ut i Himmelen. Du følte at du kunne ikke nå Meg, men du gjør det på andre måter. De vennligheter du viser i ditt livstid når tilbake i tid til Mig, fordi Jeg er ikke bundet av tid slik som dere er, for Jeg er Gud. Jeg skapte tid for Mine skapninger, men Den som skaper er ikke bundet av det Jeg har skapt. Forstår du, min datter?”

Ja, Jesus. Jeg forstår hva Du sier, men jeg kan ikke greie meg på det. Jeg tror Deg og jeg vet hva Du mener.

“Dette er svært viktig, min datter, fordi du skal lære dette til andre nå gjennom skriftene, og senere personlig når du underviser i troen hos andre. Dette er Min evangelium om liv og kjærlighet, og det er svært virkelig: ‘Hva du gjør for den minst av dine brødre, gjør du også til Meg.’ Min barn, Jeg er med deg. Jeg er nærmere enn du tenker. Jeg er særlig nær når du omsorger en som er syk, skadd, døende, reddet eller i noen måte trenger hjelp, for når du ser med dine menneskelige øyne den personen som trenger, ser du også Meg. Selv om du ikke ser Mig fysisk, så er det Jeg. Dette vil bære deg gjennom mange vanskelige tider av å tjene dem Jeg sender deg.”

“Mine barn av lyset, hold fast på denne lærdomen. Hold den i ditt hjerte og tenk over den. Tenk ofte over den for å forberede dere til Tiden med store prøvelser som snart er her i full kraft. Vett dette — Jeg er med deg. Jeg er med deg hos dem som trenger hjelp. Jeg er med deg i hjertene av de små barn som vil bli tapt og reddet og trenger kjærlighet. Jeg er med deg i den fremmede som ikke har mat, og ingen sted å sove om natten. Jeg er med deg hos hjemløse. Jeg er med deg hos de rike som vil miste all sin jordiske rikdom; Jeg er med deg hos moren som ikke kan finne hennes ektemann eller sine barn og som er blindet av frykt, tap og sorg. Jeg er med deg hos fattige. Jeg er med deg hos dem som er fattig i kjærlighet for de kjenner ikke kjærligheten. Jeg er med deg, selv hos dem som forfølger dere. Jeg sier at du skal leve Min evangelium om kjærlighet uansett situasjonen dere finner seg i, fordi i Tiden med store prøvelser vil alle mennesker på jorden bli berørt og påvirket.”

“Mine barn av lyset, du må vise Mitt lys til en verden i mørket. Du viser Mitt lys gjennom din kjærlighet og handlinger av omsorg. Du må sette Min kjærlighet i handling ellers vil du skjule ditt lys under et kurv. Kjærligheten må bære frukt ved å settes i tjeneste for din nærmeste og alle som er skapt av Gud — alle folk er dine nærste. Derfor, elsk hverandre slik Jeg har lært deg og vist dere. Ja, Mine barn, i noen tilfeller vil du legge ned livet ditt for andre, akkurat som Jeg la ned Mitt liv for dere. Vær ikke bekymret, fordi Jeg er med deg. Jeg vil gi deg nåde for kjærlighet og hvis du trenger disse nådene for å gi offeret av kjærligheten, så vil Jeg gi dem. Du vil bli tatt umiddelbart til Himmelen, så vær ikke bekymret. Lev for Meg og alt vil gå bra.”

“Jeg elsker deg og jeg ønsker å oppmuntre deg. Fordi jeg elsker deg, og fordi disse tidene er som ingen andre, forbereder jeg deg på en måte som aldri før i tiden. Jeg forberedet Noah og hans familie — ja. Men aldri tidligere i verdenshistorie har jeg forberedt så mange, og derfor, Mine barn av lys: Jeg forbereder Min mors lille hær. Du er i god selskap, mine barn, for du er ikke alene. Jeg reiser en hær av sjeler som skal følge Min mor inn i den hellige kampen. Denne krigen om sjelene er ikke slagsmål mellom onde og mektige menn som bruker våpen, artilleri og lignende. Min mors hær kjemper mot ondskap med kjærlighet. Min mors hær forbereder seg til slag gjennom bønner og leksjoner i kjærlighet. Dette er din treningsleir, mine barn, og den tjenestegjør å gi deg grunnlaget. Jeg kan ikke fullstendig forbere alle dere, fordi mange av dere har kommet sent til treningen og ikke utnyttet ekstra tiden Gud Fader har gitt sine barn. Men, dere vil bli godt nok forberedt, for Min mor dekker dere med sin hellige og mektige kjærlighetskappe, og gjennom bønnen om rosenkransen, den hellige messe og skriftene, skal dere gå side om side med dine brødre og søstre under det beskyttende blikket til Min mor, Dronning av himmel og jord. Glem ikke dette, mine barn. Min mor er ikke bare Dronningen av himmelen hvor Hun regjerer ved min side, men Hun er også Dronningen av jorden. Min mors hjerte skal seire for Gud vil det. Hun tilhører den salige treenighet; Guds Faders datter, Guds Sønns mor og Den hellige ånds brud. Hennes ydmykhet får demoner til å skrike av frykt. De flykter selv fra hennes skyggeside!”

“Hun er også din mor, og dette er en av Mine store gaver til menneskeheten, innholdt i Min gave om frelse, for det var under min korsfestelse at jeg gav henne til menneskene. Før den tid og helt opp til da var hun bare reservert for meg, men mens jeg døde ga jeg denne mest verdifulle av alle skapninger til menneskeheten, for jeg er all kjærlighet og all barmhjertighet. Derfor har du ingen grunn til å frykte. Bønnfell, handle i kjærlighet og bekymre deg ikke, men stå fast på helgenenes bøner og Min mors forsvar og innblanding. Hun handler i full enhet med Guds vilje, så du kan være trygg på at å følge henne er å følge Gud, for hun står i ‘takt’ med kjærlighet og viljen til den salige treenigheten. Du kan ikke gå galt ved å følge Guds mor, som kjenner den korteste og mest direkte veien til den hellige treenighet. Nå, vær av god mut for jeg er med dere. Min mor er med dere. Dere har en hær av søstre og brødre som også blir forberedt. Jeg elsker deg. Følg meg. Alt vil bli bra. Gå i fred nå, min lille lam. Jeg gjør alt nytt.”

Ja, Jesus. Takk, Min kjære Jesus. Jeg elsker Deg

“Og jeg elsker deg. Jeg velsigner dere begge i navnet til min far, i mitt navn og i navnet til min hellige ånd. Gå i fred. Vær kjærlighet, være barmhjertighet, være glede for andre. Alt er bra. Alt vil bli bra.”

Takk, Herre. Amen!