Vår Frue kommer som Vår Frue av Guadalupe. Hun sier: "Pris være Jesus, min budbringer, min engel. Og så er det at en annen måned har gått i tid, og hjerter fortsetter å velge ond over godt. Tiden for prøvelsen skrider fremover både i tid og alvorlighet. Tyven er i helligdommen kledd i kompromiss. Mørket spredder seg og presenterer seg som frihet og lys. Når Guds renselse kommer, vil det ikke være tid til å velge. Hjerter som ikke kunne bestemme seg for godt blir dømt i sin usikkerhet. For da vil hver eneste mulighet og nåde ha blitt gitt for hvert enkelt menneskes frelse. Mit hjerte har utmattet alle anstrengelser, min kappe er blitt tilbudt alle. Så ser du med hvilken nødvendighet jeg kalder i dag og hvordan mine armer håper å omfavne den fjerne sjel. Noen ser mot Min Søns komme som om veien lå klar for dem, mens de hele tiden overgir nåtid til ondskapen. Faderens bud er ikke lenger betraktet som måleverk for oppførsel."
"Du vet alt dette, min barn. Det har vært nødvendig å føre deg langs veien med mange, mange prøvelser - både indre og ytre - så at jeg kunne styrke og forme mitt ministerium som Jesus ønsker. Og nå forteller jeg deg: Vi forbereder oss på å gå videre. Du må be mye for sterk tro. For det som ligger foran er en flodbølge av kritikk, tvil og løgner. Mit ministerium vil ikke svikte. Du vil tåle om du ber mye og blir i mitt hjerte. Jeg forteller deg dette, som en mor varsler sitt barn, om prøvelser som ligger foran. Du vil sorge over dem som vender seg mot deg - akkurat som jeg gjør. Men alltid vil du ha støtten fra noen få som blir opplyst til å se kilden til disse prøvelsene. Mye godt vil bli utført innen kort tid. Derfor, fokusér ikke på de prøvelser jeg forbereder deg på, men på den sejrrike misjonen her og nå. Gi meg tjenesten av din underkastelse til korset og seieren. Min hjel er Din Hellige Kjærlighet og ditt svar på mitt kall." Hun forsvinner.